Jeg er veldig opptatt av liv og død, og at vi mennesker bare er her på jorden veldig kort.
Ingen liker å snakke om døden, men den kommer stormende på oss enten vi ønsker det eller ikke.
"Memento mori" betyr "Se bak deg, husk du er bare et menneske!".
I sommer var vi i Italia. Vi bodde i huset til en filmregissør. Han hadde et bibliotek fullt av dvd´er, og jeg fant sesongen av "Six feet under", som var og er favorittserien min. Jeg hadde aldri sett hele sesong 1, men fant den der. Hvordan går det an å lage en så sammensatt serie? Handlingen er fantastisk. Jeg så alle sesongene om igjen.
Vi bor rett ved en vakker kirkegård. Jeg ser bare positivt på det. Ikke mye bråk fra "naboene" og gartnerne steller så fint med den, og samtidig kjenner man en viss ro fra hele atmosfæren.
Sønnen min kaller bakgården vår for "den lille kirkegården". Når vi skal ut å sykle, er det i den store...
Jeg har mistet mange jeg er glad i, men enda ikke noen i aller nærmeste familie. Jeg gruer meg veldig til den dagen, men er derfor veldig observang og takknemmelig for hver dag som går, og hvor jeg kan få ta del i livene deres...
